Jeg vet dere ikke har hørt fra meg på en gooood stund. Livet mitt har vært så ustabilt i det siste, og når det først blir stabilt er det såpass kjedelig at det er ikke noe særlig jeg kan tenke meg å dele med dere. I dag fikk jeg egentlig bare et innfall om å skrive et innlegg, så jeg prøver. Jeg har vært alt fra ganske hektisk opptatt til helt tom i hodet og tom for inspirasjon den tida jeg har vært vekk. Av og til er det greit med en spontan pause også. Jeg mener, jeg er superglad for alle leserne mine, men føler ikke at det er verdens undergang om jeg ikke oppdaterer på en stund. Tilgi meg hvis dere har sitti og venta i spenning på noe interessant lesestoff fra meg. Isåfall ville jeg ikke holdt pusten nå heller!

I dag slo det meg plutselig, at selv om livet mitt ikke er så utrolig stabilt akkurat i dag, eller nå om dagen, heller, så har jeg det veldig bra. For første gang på lenge er jeg veldig fornøyd. Jeg er tilfreds med tilværelsen og fornøyd med meg selv. Klarer å komme meg på skolen, gjør det jeg skal av lekser og innleveringer, begynner å se enden på visa! Russetida er rett rundt hjørnet, snart er det bare eksamen igjen og så blir det en drøyt tidlig sommerferie. Jeg har ikke funnet meg noen sommerjobb, men jeg stresser ikke heller. Jeg forventer ikke at ting skal falle ned i fanget på meg, men jeg er litt for opptatt med å nyte nuet, til at jeg kan tenke for mye på framtida akkurat nå.

Som sagt, jeg er fornøyd. Jeg er glad, rett og slett! På vei hjem i dag begynte jeg å smile av en eller annen uviss grunn, og selv i den største nedturen fantes det noe positivt jeg kunne le av. Jeg har det egentlig utrolig bra. Og så tenker jeg; hva nå? Hva skjer nå som jeg har det så fint og klarer meg så bra? Det her føles ikke som en av mine ups and downs-perioder, det her føles mer permanent. Ett eller annet inni meg er forandra, og det gjør at jeg kan se lysere på ting og virkelig glede meg over livet mitt. Så hva nå?

Lørdag 6. april

Er det dette som er livet? Det jeg holder på med, dag inn, dag ut. Nå begynner jeg jo endelig å få det til, så jeg håper egentlig det. Samtidig er jeg en smule skuffa. For første gang på evigheter er liksom alt helt bra, og jeg føler meg så vanlig. Ikke det at jeg går rundt og føler meg så spesiell hele tiden ellers, men jeg føler jeg har et ganske A4 liv for en gangs skyld. En liten stemme i hodet mitt sier meg at heeeelt A4 er et vel ikke, men ganske close! Så hva nå egentlig?

Selv om jeg har ting på gang og alt fra mini- til store kriser i ny og ne, så går det liksom helt greit. Jeg er så oppegående og rett og slett frisk om dagen, at det gjør meg ingenting. Allikevel er det som om jeg går og venter på at noe skal skje. Men kommer det til å skje noe? Er det her "alt"? Et A4 liv som fungerer og gjør meg tilfreds i hverdagen, er det dette som er livet mitt? Skal jeg innfinne meg med det? ... Jeg tror jeg må det. Iallefall inntill videre.

Nå høres jeg egentlig bare mer og mer misfornøyd ut, men det er jeg ikke! Jeg skjønner bare ikke om dette er en sinnstilstand, en fase, en periode eller faktisk livet mitt. Og hvis det er livet mitt; hva nå? Jo, jeg må vel leve det da. Og det er jo ikke noe negativt i det! Det er tvert om utrolig positivt. Noe jeg ikke er vant til i det hele tatt. Jeg er egentlig litt sjokkert. Men veldig tilfreds. Men jeg må si at selv om livet mitt kan virke A4 på utsiden, er det nok mer A5 hvis man graver litt dypere. Og det er helt ok! Det er bra nok i massevis. Jeg føler jeg har klatra meg til topps i det høyeste fjellet jeg er i stand til å klatre i. Jeg begynner å få dreisen på det her med å leve. Og for mange er det sikkert ikke noe problem å leve livet, men for minst like mange igjen, er det et ork og et slit uten like. 

Men jeg sliter ikke lenger. Stort sett har jeg det bedre enn forventa, uansett hva som skjer! Det største orket jeg opplever i løpet av dagen er å komme meg ut av senga fordi den er så god å ligge i. Det føles veldig A4, og det tror jeg det er. Nå setter jeg det kanskje litt på kanten, og pynter litt på ting, men jeg tenker generelt. Generelt er ting så mye bedre enn først forventa på det tidspunktet her. Generelt har jeg det utrolig bra med mitt A5 liv. Utelukkende takket være stor hjelp fra venner, også fordi jeg har mista noen venner. For ikke å snakke om terapien, der det stadig skjer fremskritt. Og ikke minst må jeg få skryte litt av meg selv, som har tatt meg selv i nakkeskinnet og skjerpa meg enormt på mange plan. En eller annen gang i livet kommer nok de fleste til å lære at - en kan ikke endre andre, en kan kun endre seg selv. Og når du først innser det, da har du kommet langt.

Nå tar jeg med meg mitt fantastiske A5 liv og legger meg om få strakser, men først skal dere få en awesome sang dere kan høre (på repeat i 5 dager hvis du har samme musikksmak som meg):

Nå som våren er på vei og den varme vårsola kommer fram i ny og ne frister det veldig å reise på kjoleshopping. Jeg er ikke noe fan av kjoler sånn til vanlig, føler meg ofte ukbomfortabel i det og forbinder det med å blotte seg på fest, men når det kommer til vårkjoler man bruker på dagtid i sola med gjerne en tights under, da er holdningen en helt annen! Våren/sommeren er vel den delen av året hvor jeg føler meg mest feminin, og derfor frister det også å friske opp litt i klesskapet når denne årstiden kommer. På tide å vise hud!

Jeg tok turen innom bubbleroom.no for å finne litt inspirasjon. Her har jeg tidligere funnet mye fint, og det ofte gjennom andre bloggere som har linket. Jeg tenkte derfor å gjøre nettopp det samme selv. Så jeg har funnet mine favorittkjoler til dere fra bubbleroom:

Først og fremst CONFORMATION av merket Stylein 1,899 ,-

En type tunica/kjole fra B. young kalt BEA TUNIC 499 ,-

Den stilrene versjonen CHROCET DRESS fra Lipsy 799 ,-

Og sist men absolutt mest fargerik TRIBAL BEADED DRESS fra Lipsy 1 199 ,-

Dette er mye hvordan jeg ser for meg vårmoten i år. Ikke at jeg er noen slavisk følger av den, men jeg synes bubbleroom hadde noen gode alternativ. Prisen spriker veldig og man kan helt klart si at det finnes noe til enhver pris og for enhver smak på nettstedet. Hovedsaklig har de jo reklamert med kjoler, og derfor tenkte jeg det var greit å ta en titt og se hva de hadde å tilby. Kan ikke si jeg er skuffet. Hva med deg, synes du det var fine kjoler?

Alle kjolene finner du ved å følge lenken under. 

Da er det godt å ha noen der. Ofte er det kanskje ikke den eller de man forventet. For meg har omgangskretsen min endra og utvida seg en del i seinere tid. Jeg antar det egentlig skjer ganske ofte egentlig, men det er ikke så ofte man merker det så godt. Det kan ha noe med at jeg har endra meg en del som menneske den siste tiden. Ikke at jeg helt vet når "den siste tiden" begynte... Samtidig som jeg har en eksakt dato jeg kan spore det tilbake til. Mitt livs "big bang" der ting forandra seg drastisk og universet "jeg" skaptes. Men greia er jo at universet for tien er i ustand. Det er under utvikling og ikke klart til å vises til folket. Men jeg har ikke noe valg. Alle rundt meg får se forandringene som skjer/har skjedd/vil skje med meg. Jeg kan ikke bare isolere meg inne og en dag komme ut som et "nytt menneske" heller. 

Det er morsomt å se, på denne reisen vi kaller livet, når forandringer skjer. Hvem står ved din side hele veien? Fullt ut? Av og til finner man igjen glemt vennskap, noen ganger mister man folk. Sånt skjer, helt ærlig. Jeg personlig synes ikke det er verdt å tenke så mye over de som forsvinner. Da er det nok en grunn til det, og hvis jeg ikke ser den eller vil gjøre noe med den, så gjør jeg ikke det. Å la andre mennesker endre meg, det er det siste jeg vil tillate. Som f. eks. at mennesker som har kjent meg i årevis plutselig skal komme å kreve mer av meg enn de noen gang har gjort. At jeg skal endre vane og mønster så det passer dem å være venn med meg. Da er det jo ikke meg du vil ha? 

Nei, som Peyton Sawyer sier i One Tree Hill: "People always leave." Og det gjør de. Gjennom hele livet. De dør, de flytter, de reiser vekk, de endrer miljø og omgangskrets, veier splittes. Folk vil forlate deg gjennom hele livet. Tenk tilbake på så mange du allerede har mistet! Men om savnet av dem er så stort, det er et annet spørsmål. Det tror jeg nemlig ikke. Man kjemper for dem man trenger og vil beholde, det sier seg jo selv. Men om det ikke er nok at du gir det du kan av deg selv, og er ærlig, da kan de vel ryke og reise? - Jo, det kan de.

Bilder fra Weheartit

Bianco skal samle en gruppe unike og inspirerende Fashionistas.  Bianco Fashion Army skal sprenge grenser for hva som er god stil, dele sine tanker og ideer og inspirere hverandre og hele Nord Europa. Du vil få en unik innsikt i sko- og mote bransjen!

Blogg.no i samarbeid med Bianco deler ut 5 par sko fra den nye spring/summer kolleksjonen, alt du trenger å gjøre for å melde deg på konkurransen er å klikke på bildet under.

Innlegget er forhåndsskrevet 05.03.13

Jeg vet ikke med dere, men jeg har iallefall vært klistra til tv-skjermen helt siden ski-sesongen startet før jul i fjor. Jeg er ikke glad i ski sånn ellers, å stå på ski selv kan jeg ikke fordra, men akkurat å se det på tv er en helt annen opplevelse. Helt siden jeg var liten kan jeg huske å ha sett blant andre Dæhlie på skjermen og hørt om han på radioen (da var jeg bitteliten, men store stjerner blir ikke fort glemt!). Men det store idolet har alltid vært Ole Einar Bjørndalen. Jeg var sikker på jeg skulle gifte meg med han da jeg var mindre, og da han kom over målstreken med skum rundt kjeften ble jeg så glad at jeg nesten siklet litt sjøl! Jeg venter ennå på at han skal komme tilbake i toppform en sesong eller to, bare for å ta de resterende 6 verdenscup-seierne han trenger for å runde 100 verdenscupseiere! Jeg har faktisk trua når det gjelder han, det er ikke slutt ennå, gamle ørn!

Nå i dag er det så lett å være norsk og stolt. Vi hanker inn gullmedaljer og seiere i bøtter og spann! Og det er jo såklart ekstra morro å se på når vi vinner. Og jeg sier vi fordi jeg er såpass patriotisk av meg at jeg tenker at når Northug, Berger, Bjørgen, Johaug, Svindal, osv tar et gull, så tar nasjonen et gull! Og det er jo i og for seg riktig, særlig nå som det nettopp har vært VM. Alle disse stjernene er jo norske og representerer Norge i verdenssammenheng, og gang på gang viser de verden at NORDMENN ER FØDT MED SKI PÅ BEINA! Mine store favoritter denne sesongen har helt klart vært Bjørgen og Berger. Jeg har dessverre ikke fått sett Northug så mye, fordi jeg bestandig har vært på skolen når rennene går (med mindre de er i helga), men jeg har lest en god del på VG, for all del. Det er bare ikke like morro å se rennet på nett-tv når resultatene er førstesideoppslag i VG. 

Jeg tenkte jeg måtte benytte anledningen til å hedre disse flotte nordmennene som gjør skisporten interessant og virkelig gir ny mening til uttrykket "født med ski på beina". Nordmenn har vel bestandig vært litt overlegne i skisport, men å være overlegne i så mange grener på en gang, på tvers av kjønn! Wow, just wow. 

VG.no

I VM så langt er øvelsene aking, alpint, bob, kombinert, langrenn, skeleton, skihopp, skiskyting og snøbrett fullført og så langt, til sammen, i år har Norge faktisk tatt overlegne 34 medaljer! Og det er ett mesterskap, mine damer og herrer! 17 gull, 7 sølv og 10 bronse. Og vi er ikke ferdige engang! Gjenstående verdensmesterskap denne sesongen er kortbaneløp på skøyter, kunstløp, curling, freestyle, hurtigløp på skøyter og ishockey. Jeg for min del følger ikke så godt med på sistnevnte. Curling var interessant for noen år tilbake da Norge faktisk var suverene, nå har jeg mistet litt interesse. Det som opptar meg nå om dagen er langrenn, skiskyting og litt kombinert. Skihopp må jeg også gjennom dersom stefaren min har bestemt seg for det, og jeg har ingenting imot det, men nordmennene er ikke like gode som de en gang var, og derfor er det mindre interessant synes jeg. 

Jeg må helt ærlig si rett ut at jeg blir utrolig stolt av å være norsk når jeg ser disse prestasjonene og målbevisste menneskene. Av og til når jeg følger med på tv føles det som om jeg er der med dem, og det er sånt gærne supportere pleier å si, men det stemmer! Jeg lever meg så inn i skisporten at jeg taper og vinner med de som går. Heldigvis blir det ikke så mye tap! 

Innlegget er forhåndsskrevet 04.03.13

Jeg har sett hele én episode av Trygdekontoret, men den episoden traff meg. Jeg satt egentlig bare og kjedet meg og trengte noe å glo på mens jeg åt mat, så jeg gikk på nrk.no for å finne noe interessant/morsomt og der popper reklamen opp med en overskrift som fenger meg, og interesserer meg. Jeg husker ikke helt hva det var men det hadde med rus å gjøre iallefall, og når trynet til Vinni (rapperen fra Paperboys) poppet opp ble jeg jo ikke akkurat mindre interessert. Jeg tror faktisk overskriften var lik temaet i del 3. av programmet "- Hvem har inspirert flest nordmenn til å ruse seg?"

I dette programmet var Øyvind "Vinni" Sauvik (rapper med rusbakgrunn), Christer Falck  (plateprodusent, programleder og avholdsmenneske), Ninni Stoltenberg (lillesøsteren til vår kjære statsminister Jens, og tidligere rusmisbruker), Willy Pedersen (professor i sosiologi og rusforsker), og Geir Hjelmerud (feltarbeider fra foreningen human narkotikapolitikk) gjester. Og det må jeg virkelig si, å se disse menneskene helt åpne og ærlige sette seg ned og diskutere og fortelle om sitt forhold til rus, det var ganske spesielt og oppsiktsvekkende i mine øyne. For ikke å snakke om at programlederen i Trygdekontoret heter så mye som Thomas Seltzer, også kjent som Happy-Tom, er tidligere bassist i bandet Turboneger og også har sin bakgrunn og sitt forhold til rus. Og når jeg skriver rus så mener jeg alt fra alkohol til heroin.

Jeg vil bare tipse dere om dette programmet, og særlig om denne episoden (som jo er den eneste jeg har sett). Fordi programmet i seg selv tar opp viktige temaer og holder en folkelig debatt som er lett å forstå seg på og bli klok av. Ikke minst likte jeg rus-programmet godt fordi det er noe de aller fleste kan relatere til og har en mening om, samtidig som det var lærerikt. Jeg personlig tror at sånne typer program må til for at "dagens unge" skal oppta seg litt av hva som skjer rundt dem og hva samfunnet er opptatt av. Det er bare litt synd at det går på NRK 3 og ikke TV Norge for å si det sånn. Hadde det gått på TV Norge hadde jeg kanskje oppdaget det litt tidligere og ikke 4 år etter første sending...

Her skal dere iallefall få en direktelink til programmet jeg snakker om, som ble sendt 27. februar:

http://tv.nrk.no/serie/trygdekontoret-tv/muhh48000513/27-02-2013#t=1m28s 

Om du har 40 minutter til overs (noe de fleste av oss har i løpet av dagen) kan det jo være litt interessant å se på, eller kanskje du finner noen andre episoder med andre temaer som er mer etter din smak?

Hentet fra Dagbladet.no

Innlegget er forhåndsskrevet 04.03.13

Det var en skikkelig rosablogger-overskrift, men det er jo rett og slett det dette er. Jeg fikk nemlig en "ny venn" her på blogg.no for en stund tilbake. En anonym blogger, student, gutt, 20 år, bergenser, studerer i min hjembygd Bø. Ut i fra det jeg forstod er det folkehøyskole det er snakk om. Mer vet jeg egentlig ikke, og ikke har jeg satt meg så mye inn i det heller, men det jeg har gjort er å lese noen av innleggene hans! De er lettleste, lett forståelige og veldig almenne etter min mening. Jeg kjente meg igjen i mye av det jeg leste og var enig i mye av det som stod skrevet. Det er riktignok en humor-bit der som jeg ikke forstår meg så godt på, men så har jeg heller ikke så god humor, så jeg bare styrer unna de innleggene. Jeg skal ikke påstå jeg har lest mye, men det jeg har lest har vært bra! 

http://dumma.blogg.no/http://dumma.blogg.no/http://dumma.blogg.no/http://dumma.blogg.no/http://dumma.blogg.no/http://dumma.blogg.no/http://dumma.blogg.no/http://dumma.blogg.no/

For de interesserte ligger lenken til bloggen over, og for de spesielt interesserte legger jeg ut lenkene til de blogginleggene jeg likte godt/kjente meg igjen i/var enig i under.

Talefobi - http://dumma.blogg.no/1362269926_talefobi.html 
Jeg stenger kommentarfeltet - http://dumma.blogg.no/1362175185_jeg_stenger_kommentar.html
Seks i alt - http://dumma.blogg.no/1362128723_seks_i_alt.html

Så og si alt i innleggene over er noe jeg kunne skrevet selv, bare ikke har tenkt på ennå. Og nå gidder jeg jo ikke herme heller, så jeg anbefaler heller Dumma.blogg.no til dere!
(Med unntak av det som gjelder press fra hjemmet for å få gode karakterer, jeg er bare født perfeksjonist for de som lurte på det.)

Han har også en egen kategori som heter "selvmord" og denne fant jeg ganske interessant. Det er riktignok bare to innlegg der foreløpig men de holdt også. For mange er jo dette et ømt tema, men jeg for min del setter pris på de som tar det opp og setter det i søkelyset. I tillegg til at han har en kategori som handler om kjønn og seksualitet, der han står fram og sier "jeg er skeiv, jeg er iallefall ikke helt hetero av meg." Og det synes jeg er kult gjort. Å slite med legningen sin er vel en god del mennesker som gjør opp gjennom livet, og også dette er noe som burde bli mer åpent å snakke om etter min mening.

Weheartit - det mest illustrerende bildet jeg fant til innlegget.

Les i vei!

Er en av verdens beste oppfinnelser! Den eneste bakdelen er at man (iallefall jeg) blir avhengig av å bruke det etterhvert. Jeg for min del bestilte 3 stk fra Ebay, men da den første kom i posten ble både mamma og lillesøster så interesserte at jeg ga bort de to andre når de dukket opp! Det er helt herlig dersom du sliter litt med å sove, det er mye lettere å sove når det er helt mørkt og stille mener jeg. Her er iallefall min:

Søt er den også!

Har du en sovemaske? Eller har du prøvd det før? Hva synes du om dem?

For en kort stund siden hadde vi en type teaterforestilling på skolen for 3. klassene. Det var en del av kulturskatten og ble fremført, samt var skrevet og laget/erfart av to damer. De la fram blant annet problemet med dagens kleskjeder og deres "stengte fabrikker" som gjør at de har mulighet til å sette folk til å arbeide for minimal lønn, og bo under umenneskelige forhold. Ikke minst barnearbeid! De fortalte for eksempel om et sted der det jobbet både barn og eldre i opp til 18 timer om dagen for under minstelønn. De fikk sprøyter med amfetamin for å holde seg våkne og gjøre jobben ferdig så kolleksjonen de sydde på skulle komme ut i tide. De fikk en fridag i måneden, lønningsdag, og måtte bruke dagen godt på å kjøpe inn alt de trengte som de ikke fikk på fabrikken. Ellers var de innestengt og innelåst i fabrikken 24/7. De som prøvde å rømme eller tyste ble tredd bildekk over hodet og rundt kroppen for så å bli tent på. Dette visste de fordi informanter, barnearbeidere, innenfor murene på fabrikken hadde samlet inn bevis for å felle den klesprodusenten de jobbet for. Desverre ledet bevisene ingen vei fordi selskapet truet med å saksøke Kirkens Nødhjelp mener jeg det var, som var den parten som støttet barnearbeiderne, og eierne av fabrikken gjorde en såkalt "cut and run". De tente på fabrikken, ble kvitt alle bevis og flyttet produksjonen til et annet sted. Selskapet som eide fabrikken het "Tommy Hilfiger". 

Om historien er helt sann kan jeg ikke skrive under på, men det var iallefall det de åpnet med å si før stykket begynte. Grunnen til at de i det hele tatt visste om dette var fordi de kjente han som gikk til sak mot selskapet visstnok. Jeg tror den veldig godt kan stemme, og er veldig klar over at dette skjer flere steder i verden, men at jeg støttet noen av disse selskapene, det visste jeg ikke. F. eks. H & M. Gjennom twitter og Ulrikke Lund kom jeg over en underskriftskampanje for å kreve åpne fabrikker. Jeg vil anbefale alle på det sterkeste til å skrive under! Hvis vi kan be klesprodusentene om å være åpne og ærlige om hvor og hvordan fabrikkene deres styres, vil man kunne avdekke barnearbeid, grov underbetaling og livsfarlig arbeidsmiljø. Alle mennesker har rettigheter, men ikke alle får ivareta dem, dessverre.

http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/

Bildet er hentet fra http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ 

Har du noen gang tenkt over hvorfor klærne du kjøper på salg faktisk kan selges så billig?

http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/ http://vrengkleskjedene.framtiden.no/

Følg lenken og signér til støtte for en god sak! 

Mamma, engelen min. Hun sitter fint plassert på venstre skulder. Denne har jeg hatt i et år allerede, men jeg fylte den på nytt forrige tirsdag.
(Bare så det er presisert; mamma er ikke død, som mange spør om når de ser denne, hun valgte til og med selv motiv og skrift til denne tattoveringen.) 

Å, for Åse, en av mine beste barndomsvenninner. Denne har jeg hatt i nesten halvannet år, men jeg fikset på den forrige tirsdag. Den sitter på høyre hoftebein.


S, for Silje, en av mine aller beste venninner. Tok den forrige tirsdag, den sitter på halsen min, høyre side under øret.


Og sist, men nest størst; L, for Lena, også en av mine aller beste venninner. Tok den forrige tirsdag, den sitter på innsiden av venstre ankel.

Alle bildene ble tatt dagen etter jeg var i studio og tattoverte, derfor kan de se litt rare ut med tanke på skorpe og hevelser.